Kategori > Samtykke, Sex, kjærlighet og forhold
Samtykkeerklæring
«Jeg hadde lenge vanskelig for å forklare hva som var galt. Jeg kysset henne tilbake da hun kysset meg. Jeg ba henne aldri slutte. Jeg fant ikke helt ord for å fortelle vennene mine hvorfor jeg grøsset når hun rørte ved meg. Hun og jeg snakket aldri mens det skjedde. Til slutt sluttet jeg å bevege meg, armene ble slappe og øynene fokuserte på sprekken i taket på rommet mitt. Hun fortsatte, raskere og hardere, og noen ganger når jeg kom til meg selv igjen var hun ferdig, og noen ganger ville hun mer. Jeg tror aldri hun la merke til at jeg var ‘borte’. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ikke sa nei, hvor ble alle neiene mine av hver gang jeg trengte dem.»
«Jeg ga ikke samtykke til min første seksuelle partner. Forstå dette, jeg ble ikke voldtatt, men jeg ga heller ikke mitt samtykke. Dessverre er dette sant for mange andre unge kvinner og jenter over hele verden. I oppveksten har samfunnet på et vis oppfordret oss til å gi etter for et visst press. Selv så «bevisste» og uavhengige som vi har blitt, har mange av oss fortsatt sex med våre partnere og andre mennesker uten å gi vårt samtykke.»
«Jeg lærte det mekaniske som omhandler sex, men ingenting om viktigheten av at det først er gitt samtykke. Med andre ord, jeg visste hvordan jeg skulle gi oralsex, men ikke hvordan jeg skulle nekte å utføre det. Å gå inn på dating- og hookup-scenen med lav selvtillit og lite kunnskap førte til mange møter av en «uggen» natur: Jeg visste ikke hvordan jeg skulle stoppe det, når det først hadde startet, og følte meg ofte som om jeg var kontraktsmessig forpliktet til å tilfredsstille fyren uten å forvente noe tilbake. Så jeg gjorde det, selv når jeg ikke ville.»
«Jeg ble fortalt at de som holdt tilbake til de fikk tillatelse var fittene, feigingene og nerdene. Jeg har støtt på, la meg se… antakelig rundt 10 000 meldinger fra filmer som viser at ingenting er mer sexy enn en fyr som ikke venter på samtykke, og at det ikke er noe mindre sexy enn en fyr som spør om han kan kysse deg.»
«Vi kysset først, så begynte han å dra av meg klærne. Han sa hvor mye og hvor lenge han hadde ønsket meg slik, hvor mye han hadde lyst på meg. Jeg likte ham også. En del av meg var glad for å høre at en gutt hadde lyst på meg. Øyeblikket ble bittersøtt fordi jeg begynte å frykte at hvis vi gikk hele veien, ville alt bare handle om det seksuelle. Jeg følte meg ikke klar til å ha sex med ham ennå. Jeg følte meg skyldbetinget for å være så naiv, og jeg fryktet reaksjonen hans hvis jeg sa nei. Den dag i dag ser jeg tilbake med anger og skam over å være så naiv.»
«Fra filmer lærte jeg én ting: I ethvert forhold er menn rovdyrene, kvinner er byttedyr. Deres uttrykk for frykt og avvisning – inkludert defensive fysiske angrep – er et utspekulert spill som man må være med på. Jeg lærte at de kule gutta mishandler og manipulerer kvinner til å elske dem minst én gang! Resultatet av disse voldelige møtene er i de fleste filmer at hun forelsker seg i ham og at de tilbringer resten av livet sammen.»
«Etter et par drinker på en fest, henvendte jeg meg til en fyr jeg likte. Etter å ha utvekslet småprat og danset litt begynte jeg å kysse ham. Han ba meg raskt bli med til underetasjen og jeg sa nei. Han spurte igjen og igjen. Han fortalte meg at jeg var en luremus, og hvis jeg ikke skulle ligge med ham, hva var vitsen? Jeg ble flau, og endte opp med å følge ham til kjelleren, mens jeg fortsatt sa at jeg ikke var komfortabel med sex. Men jeg følte at jeg skyldte ham noe.
Da vi kom til kjelleren satt jeg på toppen av en vaskemaskin og han tok av meg klærne. Jeg skjønte snart at jeg var alene; vennene mine ovenpå kunne ikke høre eller finne meg. Jeg var redd. Jeg sa ingenting etter de første forsøkene på å si nei, men på et tidspunkt valgte jeg å ta på meg klærne, reiste meg og gikk opp.
Jeg er heldig. Mange mennesker har ikke muligheten til å gå sin vei. Det minner meg om at samtykke slettes ikke er sexy for alle menn; de oppfatter det heller som en unødvendig byrde.»
«Kanskje vi alle har forskjellige grunner til å si ja når kroppen eller hjertet sier nei. Første gang jeg hadde sex var min egen forventning at jeg måtte si ja. Ikke fordi jeg måtte på grunn av tvang, men rett og slett fordi det var den høflige, dameaktige tingen å gjøre. Jeg var ikke den typen kvinne som sa nei. Og gjennom årene trodde jeg at det ga meg makt over situasjonen, men egentlig var det stikk motsatt. Jeg må evne å ikke bare si «ja» eller «nei», men også «ikke i kveld» og «det gjør vondt». Eller rett og slett «jeg vil ikke». Jeg må slutte å være høflig på dette området. Dating er ikke en kontrakt, og jeg trenger ikke å vise min kjærlighet gjennom sex.»
«Jeg måtte hevde meg selv for hvert skritt jeg tok. Nei, jeg vil ikke ha sex. Nei, det vil jeg ikke prøve. Kan vi stoppe dette nå? Disse uttalelsene handler om hvordan vi blir lært opp til å håndtere samtykke. Men det er også slitsomt å hele tiden måtte be om å bli hørt og tatt på alvor. Det er utmattende å fortsette å sette opp vike- og stoppskilt. Ja, jeg samtykket, men hjelpe meg, er jeg lei av å være den eneste som er ansvarlig for å sørge for enighet mellom oss.
«Han spurte om han kunne kysse meg. I stedet for en fuktig og påtrengende tunge, så ble jeg først spurt. Hver gang vi lå i skje, spurte han om han kunne ta på meg. Helt utrolig. Det var et så enkelt spørsmål, men jeg hadde aldri hørt det før. Jeg var vant til at partnerne mine fomlet med brystene eller baken min mens jeg forsøkte å sove. Jeg har aldri følt meg mer som et objekt enn når de var så opphisset at de ikke engang brydde seg om jeg var bevisst på hva de holdt på med. Å høre dette enkle spørsmålet – «Kan jeg få ta på deg?» – bekreftet at jeg faktisk er en selvstendig person.»
