Kategori > Kroppen din, Kroppsbilde og selvfølelse, Menns kropp
Et kjærlighetsbrev til min egen kropp
Hva kommuniserer kroppen min til meg?
Hvordan behandler jeg meg selv?
Fra å mislike til å sette pris på meg selv
Uttalelse
Av J.M. 21 år
Jeg representerte aldri et typisk ‘barskt’ manne-image, selv om jeg prøvde mislyktes jeg. Den relasjonen jeg har til kroppen min nå er helt annerledes.
Da jeg fylte 14, fikk jeg noen veldig stygge kviser og jeg var ikke helt klar over hvor ille de var, før jeg var hos frisøren og så at halsen min var ganske mye dekket av kviser. Jeg begynte å skamme meg veldig over dem og ville ikke engang skifte i garderoben. Jeg beholdt alltid t-skjorten på, så ingen kunne se kvisene. På stranden hadde jeg også stort sett alltid skjorten på og når jeg badet, hadde jeg på meg badeskjorte selv på steder der ingen kjente meg og aldri ville se meg igjen. Dette gjenspeiler ganske mye hvordan jeg levde gjennom tenårene mine – gjemte meg fra verden, trakk meg tilbake og klandret kroppen min for ikke å være god nok, og til slutt følte jeg meg veldig på vakt mot meg selv.
Det jeg ble mer og mer oppmerksom på og vet nå, er at disse kvisene var en måte kroppen min kvittet seg med smerte og avvisninger som jeg hadde holdt fast på. Dette var ikke nødvendigvis avvisninger fra andre, men snarere situasjoner der jeg avviste meg selv. Og etter mengden kviser jeg hadde, var det mye. Kroppen min kommuniserte ganske mye til meg at jeg holdt meg selv tilbake. Men jeg avviste denne kommunikasjonen. Et eksempel kan være hvor ofte jeg fikk kviser som forsvant for så bare å dukke opp igjen, fordi jeg ikke tillot kroppen min å stå i denne prosessen.
Jeg klandret kvisene mine og kroppen min generelt for hvorfor jeg ikke følte meg så bra eller hvorfor jeg ikke var selvsikker; men sannheten var, at før jeg hadde kviser, levde jeg heller ikke et liv der jeg følte meg bra eller var selvsikker. Kort tid før kvisene mine ble virkelig ille, hadde jeg begynt å se porno og trekke meg mer og mer tilbake fra livet, og tilbrakte mesteparten av helgen foran PlayStation. Og som om ikke dette var nok, overdrev jeg trening i en slik grad at det forårsaket skader, spesielt ryggsmerter, som var så ille at jeg ikke kunne gå på en uke, fordi hoftene mine var ute av posisjon. Gjennom alt dette lyttet jeg ikke til hva kroppen min kommuniserte til meg.
Sakte men sikkert endret livet mitt seg da jeg begynte å ta vare på meg selv.
Da jeg var 19, lyttet jeg til kroppen min og sluttet å drikke alkohol fordi kroppen min ikke lenger ville ha det (hvis den noen gang ville det). Beslutningen om å stoppe var veldig avgjørende siden kroppen min veldig tydelig kommuniserte dette. Nå når jeg ser tilbake kan jeg forstå hvor fantastisk det var å føle at jeg hadde tatt denne avgjørelsen, gjennom å lytte til kroppen min og øke omsorgen for meg selv.
Etter hvert som årene gikk, begynte jeg å endre kostholdet mitt, sluttet å bruke PlayStation som en måte å trekke meg tilbake på (og sluttet så helt å spille det). Jeg sluttet også å spille tennis og begynte å trene på en måte som støttet kroppen min. Etter hvert som forholdet mitt til meg selv og kroppen min ble dypere, ble jeg mer oppmerksom på ting som en uro i bena og hele kroppen når jeg spilte PlayStation, noe jeg trodde ville være avslappende, men det var det tydeligvis ikke.
Å tillate meg selv å føle og bli bevisst på kroppens signaler var bare mulig gjennom mye hjelp og støtte jeg fikk fra andre. Men viktigst av alt, var viljen til å åpne opp for verden omkring meg og vise den jeg er, mens kroppen min alltid viste vei.
Nå, selv om jeg har arr på kroppen (bokstavelig talt), føles kroppen min fantastisk, dette fordi jeg har respondert på hva kroppen min har lært meg om å elske meg selv mer. Jeg har fortsatt kviser, for det meste arr, og kroppen min er også fortsatt stiv av all tennisen jeg har spilt, men den føles ikke tung eller har vondt lenger. I stedet har den blitt mykere og mere følsom, og jeg gir stadig slipp på de mange forventningene jeg tidligere hadde til meg selv og kroppen min, og ønsket om at den skal være annerledes. Disse endringene skjedde i løpet av kort tid etter å ha respondert på kroppen min og vist en større åpenhet for andre mennesker. Det viser hvordan kroppen min tydelig snakker til meg og hvordan dette påvirker måten jeg lever livet mitt på og avgjørelsene jeg tar. I stedet for å være i selvmedlidenhet og ikke like meg selv eller kroppen min, har jeg lært meg å sette dypt pris på den.