Category > Den kvinnelige syklusen, Kroppen din, Kvinners kropp
Det å være en kvinne og kvinnens sykluser
Uttalelse fra Monica
Jeg hadde uregelmessig menstruasjon og ble diagnostisert med polycystisk ovariesyndrom. Jeg ble satt på piller som regulerte syklusen min. Det ‘fungerte’ ved at jeg hadde en vanlig syklus og ‘mens’, men jeg var overvektig, dypt deprimert og hadde det generelt vanskelig med meg selv og verden. Så nå hadde jeg polycystisk ovariesyndrom med tilleggssymptomer.
Jeg begynte nå på en reise innover for å forstå kroppen min dypere, inkludert menstruasjonssyklusen min. Jeg så nærmere på kostholdet mitt/ ernæring, tok ytterligere tester for å sjekke hormonene mine, og jobbet med helsepersonell for å forstå menstruasjonssyklusen min mer intimt og hva den kunne fortelle meg.
Det viste seg at dette var en måte kroppen min kommuniserte med meg på og sa tydelig fra når noe ikke stemte, og at mer egenomsorg var nødvendig. Med støtte fra fagfolk begynte jeg å endre forholdet til meg selv og kroppen min. Jeg sluttet å avvise det kroppen min delte med meg og begynte å omfavne det vakre i meg, inkludert at jeg var sårbar… noe jeg tidlgere ikke ønsket å bli assosiert som! Jeg var hele tiden veldig følsom for hva som foregikk. Jeg hadde alltid vært følsom for alt som skjedde rundt meg, med mennesker i forskjellige miljøer/ steder i livet mitt, men visste ikke hvordan jeg skulle takle dette så jeg ble vanligvis defensiv. Når jeg forstår mer hvordan alt henger sammen, gir det mening at dette var en av grunnene til at menstruasjonen min var helt ute å kjøre. Jeg begynte å lytte til hva som skjedde i kroppen min og hvordan jeg var meg selv, og la merke til endringer som skjedde fra måned til måned.
I begynnelsen ønsket jeg bare at alt skulle ‘fikses’, skulle bli ‘borte’ eller bli ‘bedre’. Jeg følte meg ødelagt, men med support begynte jeg å se og innse at kroppen min gir tilbakemelding på hvordan jeg lever!! Jeg begynte å se at jeg selv hadde nøkkelen til å endre dette mønsteret og snu det. Å ikke bli sittende fast eller bli opprørt over hvordan mensen var, men istedet heller ha mer intimt forhold til syklusen og kroppen min, og derved utvikle et dypere forhold til meg selv.
Det høres kanskje rart ut, men jeg ble forelsket i meg selv , kroppen min og det den viste meg. Jeg sluttet å kjempe mot verden og begynte å omfavne meg selv og la merke til at mensen ble mindre smertefull og mindre uregelmessig og jeg følte meg mindre låst i kroppen.
Jeg så veldig tydelig at ingenting var ‘galt’ med meg, kroppen min viste meg bare hvordan jeg hadde levd. Alle endringer jeg gjorde ble gjort med en åpenhet og nysgerrighet, en vilje til å droppe de tingene som ikke lenger støttet meg, for å omfavne det som virkelig funket for meg.